Jeg er ikke stø i eldre rettskriving, men tror det var slik det lød på "gammeldags skole" - da klassen var på museumsbesøk og fikk prøve seg i praksis med splittpenn og blekkhus. Jeg velger å skrive ordtaket slik fordi det er god gammel visdom. En av mine favoritter - selv om jeg ikke for ofte lever opp til det. Det er så lett å utsette ting.
Vi ble oppfordret til å lage blogg, og vi fikk oppskriften på bloggoppretting i forkant av samlingen i Bodø. Jeg hadde sågar allerede en Googlekonto, og trives med å bruke PC som verktøy. Likevel nølte jeg med å ta steget inn i bloggeverdenen - jeg fikk ikke begynt. I dag innså jeg at det var frykten for misbruk av min identitet eller opplysninger knyttet til min identitet som var årsaken. Da kunne jeg løse det veldig enkelt ved å opprette en ny konto, med en ny e-post, kun til denne bloggebruken. Videre var det bare å velge anonyme navn og titler gjennom prosessen. Dermed er jeg kommet godt i gang, og kan nå utfolde meg med ytringer her uten noen dårlig magefølelse. Bloggen virker, og jeg har til og med hatt besøk fra Tyskland etter bare få timer! (synlig i statistikken)
Fram til bloggekurset har jeg tenkt at det viktigste argumentet MOT blogging/sosiale medier og andre personlige framvisninger på internett er . Ikke minst når det gjelder mindreårige elever. I det jeg gikk ut døra i dag snudde jeg på det og innså at hensynet til personvernet like gjerne kan være et argument FOR bruk av nettet. Internett er kommet for å bli, og skal vi klare å navigere trygt må vi øves opp i ferdigheten.
I min iver etter å bli en effektiv student og komme i gang for alvor ble jeg nysgjerrig på et oppslag om et møte/kurs 13. september på UiN. De lover nye revolusjonerende metoder for å tilegne seg pensum raskt og effektivt. Det er på sin plass å ta med en kobling til SuperStudenter som viser hva jeg derfor har brukt kvelden til. Utifra bakgrunnsinformasjonen på nettet ser det ut til å bl.a. gå ut på å slå av TV/radio/PC og andre forstyrrelser (godt gammelt råd - kan anbefales), bruke riktig type bakgrunnsmusikk (har prøvd det også - kan anbefales) og hurtiglesing vha. en mobilapp. Dette siste trikset ville jeg prøve med én gang. Jeg leste en gang om en amerikansk president(?) som fikk skrevet om alle dokumenter til smale strimler så han skulle lese dem raskere, så det har nok noe for seg. Programmet er gratis, men finnes bare på iTunes. OK, i kveld skal jeg jo utvide min horisont på nettet så jeg kan like gjerne laste ned iTunes og opprette en Apple-konto. De to trinnene alene tok godt og vel en time og inkluderte en brukeravtale på 45 sider (page down-trykk)!! Siden jeg ikke har iPhone hadde jeg et håp om at det fantes en PC-versjon av det samme programmet. Det gjør det ikke - og kvelden føltes med ett noe bortkastet. Men jeg har vel begyndt...
